Hvem er Jesus?

Av Rune Tobiassen
Det finnes ingen seriøs historiker i dag som nekter for at Jesus har levd. Det Nye Testamentet står i en absolutt særstilling blant antikkens tekster, fordi det har så overveldende stort bevismateriale sammenlignet med de andre. Det fins hele 5000 manuskripter, hvor tidsspranget mellom når de ble nedskrevet og den eldste kopi av hele manus kun er på 300 år. En kopi av Johannesevangeliet er kun 30 år yngre enn originalskriftet. Til sammenligning finnes det kun ni kopier om Cæsar, hvor den eldste kopi er 900 år yngre enn originalen. I tillegg har vi utenombibelske kilder som bekrefter Jesu liv. Josefus, en jødisk historieskriver, skriver om en vis mann – om man i hele tatt kan kalle ham et vanlig menneske – som mange jøder sluttet seg til, som gjorde undergjerninger, som Pilatus dømte til korsfestelse og som viste seg levende for sine tilhengere etter tre dager. At han også var et uvanlig menneske, er det heller ingen tvil om. Spørsmålet blir hvordan vi skal forholde oss til ham.

Mange mennesker ser i dag på Jesus som et godt menneske, en dyktig filosof og et forbilde for hvordan vi skal leve, uavhengig om de ser på han som Guds Sønn eller ikke. Men Jesus hadde meget utfordrende påstander om seg selv. Han sa at alle som trodde på ham, skulle bli frelst. Hvordan kan noen være et forbilde, hvis personen hevder ting om seg selv som ikke stemmer med virkeligheten?

Jesus gav seg ut for å være Guds egen sønn i menneskekropp. Her er det tre muligheter:

1. Hvis uriktig og han visste det selv – bedrager
2. Hvis uriktig og ikke visste det selv – sinnsyk
3. Riktig

Det er altså ikke mulig å kun se på Jesus som morallærer eller et godt forbilde.

Vi må se hvordan Jesus så på seg selv:

• Ett med sin Far i himmelen.
• Han er det levende vann. Verdens lys. Oppstandelsen og livet.
• Han vil gi hvile til alle som strever.
• Jesus tilgav synd, også synd som ikke så ut til å gjelde ham.
• Jesus skal dømme verden.
• Jesus sa at han var Messias og Guds sønn, og det var dette han ble dømt for.

Disiplene hans må ha sett hvem han virkelig var, siden de var villige til å dø som martyrer for han. Det er ikke blind tro å tro på Jesus, men et skritt i tro basert på solide historiske fakta og den mest sannsynlige forklaring på hvem han er.

 

Jesus – et forbilde?

Jesus formidlet en fantastisk ”livsfilosofi”, som oppsummert handler om å finne livet ved å miste det, lede ved å tjene, møte hat med kjærlighet osv. Jesus snudde som regel alt på hodet. Og det var ikke bare flotte ord, men samsvar mellom hans liv og lære. Og hans livsfilosofi levde han ut til fulle, da han gav livet sitt for å redde menneskene.

Matt 20, 26-28: …Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell, likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.
Joh 13, 13-15: Dere kaller meg Mester og Herre. Og med rette sier dere det, for jeg er det. Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere.
Han er et forbilde helt utenom det vanlige – et feilfritt forbilde.

 

Gud ønsker at vi skal bli lik Jesus:
Rom 8,29: For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
1 Joh 3,2: Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli han lik, og vi skal se han som han er.
Det vil skje i himmelen. Inntil den tid skal vi vise Jesu eksempel for andre.

Meningen med livet er blant annet å vokse i helliggjørelse, vokse oss nærmere vårt forbilde Jesus. Det kan være lett å tenke at det å leve som kristen og det å være i tjeneste er noe jeg skal gjøre for å tilfredsstille Gud. Men fremdeles er det Gud som arbeider i oss.

Rettferdiggjørelsen er Guds verk for oss.
Helliggjørelsen er Guds verk i oss.
Tjenesten er Guds verk gjennom oss.

Hva kan vi da gjøre? Det handler om å gi Gud større plass og la seg påvirke av ham. For å vite hvordan en person er, må du tilbringe tid sammen med han. Jesus kan prege oss gjennom Bibelen, gudstjeneste, bønn osv. Og når han preger mennesket, er det naturlig at troen resulterer i gjerninger. Troen er død uten gjerninger (Jak 2,17). Å vokse er ikke en del av livet, det er livet. Og det går ikke an å vokse uten næring. Gud vil arbeide i menneskets liv, ikke med det. Han lager ikke gull av gråstein, men skaper noe nytt! Om noen er i Kristus, er han en ny skapning (2 Kor 5,17).

 

En annen begrunnelse for å følge Jesu eksempel, er misjon:

1 Pet 2,15: For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker.
Matt 5,16: Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen.
Vi kan stille spørsmålet om hva Jesus ville gjort i forskjellige situasjoner. Jesus er vårt forbilde for hvordan vi skal leve livet vårt:

Matt 11,29: Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.
1 Pet 2, 21-23: Det var jo dette dere ble kalt til; for Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
Men i følge NT hjelper ikke noe å gjøre som Jesus ville gjort eller gjøre ting for Jesus, hvis ikke en kjenner ham.

Matt. 7, 22-23 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!
Ordet ”kjenne” (gresk: ginosko) betegner ofte et intimt og fortrolig forhold mellom to personer. I særlig grad gjelder dette gudsforholdet. Sammenlign begrepet ”å kjenne Gud”, som ikke bare betyr at han vet om oss, men at han har kjærlig omsorg for de han kaller sine. Det holder derfor ikke bare å ha Jesus til forbilde, men vi må kjenne ham. Samtidig vil de som kjenner han, gjøre etter hans vilje.

Matt 7,24-27: Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
Joh 14,21: Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg.
1 Joh 5,3: For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud.

Dem som elsker Gud, holder hans bud. Kjærligheten bunner i viljen, ikke i følelsene. Jesus stiller høye krav til etterfølgelse, men samtidig vet Gud at det er umulig for oss å følge. Hovedgrunnen til at Jesus levde et feilfritt liv, var jo for å frelse menneskene. Derfor er det viktig at etterfølgelsen av Jesus ikke handler om å fortjene frelse, men at den er et resultat av frelsen.

Fordi mennesket er hellig i Kristus, så oppmuntres/formanes det til å leve et liv som er Kristi evangelium verdig (Fil 1,27).

Kol 3,12: Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet…
1 Joh 4,11: Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.