MÅL: Konfirmantene skal lære om hva som kjennetegner et godt fellesskap generelt og det kristne fellesskapet spesielt.

 

OM OPPLEGGET: Opplegget trenger ikke brukes i sin helhet.

 

Last ned powerpoint presentasjon her

Last ned kort disposisjon her

 

INTRO:

FIMLKLIPP: Arsenal FC – teamwork goals.

Alternativ 1: Se denne filmen på youtube, eller søk på www.youtube.com etter “beautiful teamwork”. Arsenal er kjent for ”the beautiful game”.
Poeng: Fellesskap er en styrke.

Til samtale: Er det noen som vet hva som kjennetegner Arsenals spill? («The beautiful game»). Hva er det som gjør spillet så spesielt? (Samspill)

Alternativ 2: Se denne filmen med Pixar-klipp på youtube, om fordelene ved å samarbeide.

I dag skal vi snakke om fellesskap. Vi så det i klippet, vi vet det fra hverdagen vår: Fellesskap er en styrke.

– Hvorfor søker vi mennesker fellesskap?
Kristne tror en kan finne noe av svaret ved å se på Gud, som skapte oss. Gud er Far, Sønn og Hellig Ånd – tre i en. Han er Gud, ett vesen, men likevel tre personer. Gud er fellesskap i seg selv, og han skapte oss til fellesskap – til å leve i relasjon til Ham og til hverandre.

• Vi trenger å bli sett av andre mennesker: Vi er skapt til fellesskap med andre mennesker: Hele livet trenger vi andre – en nyfødt baby trenger kroppskontakt og varme, og resten av livet søker vi fellesskap med andre mennesker.
• Vi trenger å bli sett av Gud: Vi er skapt til fellesskap med Gud: Gud har ikke bare kjærlighet, han er også kjærlighet. Vi er skapt til å være sammen med ham.

Skapt til fellesskap – men hvordan kan vi være med på å skape gode fellesskap?

 

AKTIVITET: Stille seg på rekke

Poeng: Hva er det som får et fellesskap til å fungere?

Oppgave: Gjør klar lapper med oppgavetekst på til alle deltakerne. Få opp noen deltakere. Del dem inn i to lag. Alle deltakerne skal få en lapp hver med instruksjon for oppgaven. På lag 1 får alle lapper med samme instruksjon: ”Still dere opp etter fødselsdato – den yngste først”. Deltakerne på lag 2 får hver sin lapp – med hver sin instruksjon, for eksempel:

• ”Still dere opp etter skostørrelse”.
• ”Still dere opp etter lengde på håret”.
• ”Still dere opp etter høyde. Den korteste først”.
• ”Still dere opp etter den første bokstaven i navnet deres. Alfabetisk”.
• ”Still dere opp etter fødselsdato – den yngste først”.

Den gruppa som først har dannet en riktig rekke, vinner. (Leken er mye vanskeligere for lag 2, men det vet ikke deltakerne.)

Til samtale: Dette var en urettferdig lek. På lag 2 hadde alle ulike instruksjoner, og derfor var det vanskelig for dem å vinne. På lag 1 hadde alle samme instruksjon, og der kunne de jobbe sammen for et felles mål. I dag skal vi snakke om fellesskap – og vi skal se på hva det kan være som får et fellesskap til å fungere.
Her er det et stikkord ”felles mål”. Kristne fellesskap har ikke som felles mål å gå med like klær, like samme musikk eller like samme fotballag. Det som er felles, er troen på Jesus. Det kan vi for eksempel lese om I 1 Joh 4,7-12.

 

HOVEDDEL:

FILM: Lange flate ballær II (SF Norge)

Poeng: Hva kjennetegner et godt fellesskap?

Introduksjon til filmen: Oppfølgeren til Lange flate ballær fra Harald Zwart handler også denne gangen om de seks bilmekanikerne fra Fredrikstad. I denne filmen er de innkalt til heimevernsøvelse. Det passer dårlig for alle. Men for Petter er det helt krise. Han har nemlig lovet å ta seg av sin to år gamle datter, mens samboeren Laila er på Syden-tur. Hvis guttene under heimevernsøvelsen klarer å ta det amerikanske flagget, er øvelsen over, og de kan dra hjem. Troppen som ingen overordnede vil ha ansvaret for, velger å ta saken i egne hender. Med flagget for øyet, drar de ut på en vill tokt.

Om klippet: I klippet ser vi at guttene raser av gårde i en gammel bil for å hente flagget i den amerikanske leiren. Ved hjelp av kreative metoder, kjennskap til området og stort mot kommer de seg forbi amerikanske sperringer og ender opp med å få tak i flagget.

Start: Scene 10, 00:55:50. (En lilla bil kjører i full fart på humpete vei)
Stopp: 00:59:14 (Der scene 11 starter. Vi ser en mann med skinnjakke og caps.)
Lengde: 5 min 4 sek
(PS: Det anbefales å spille klippet uten teksting. Det er en del banning i filmen, men dette får en ikke så godt med seg om en tar vekk underteksten).

Tenk gjennom når dere ser klippet: Hva er fordelen ved fellesskap?

Til samtale:

• Hvem er det som finner våpenet de trenger for å skyte seg gjennom sikringen?
• Hvem er det som kjenner til en bakvei?
• Hvem er det som styrer bilen?

Poeng fra klippet:

• Alle utfyller hver sin rolle.
• Alle er enige om et felles mål.
• De er ikke perfekte – og de er heller ikke alltid enige om alt – men de holder sammen.

Det er ikke alltid så enkelt som å følge en formel for å få et fellesskap til å fungere. Alle fellesskap vil preges av personene som utgjør gruppen. Men kanskje kan disse stikkordene peke på noen av elementene som får denne gruppen til å virke:

• De vet at de kan regne med hverandre.
• De bryr seg om hverandre.
• Ingen er helt perfekte, likevel blir de regnet med.
• Det en ikke alltid klarer alene, kan kanskje løses ved at flere er sammen.

Vi skal se mer på karene fra Fredrikstad…

 

FILM: Lange, flate ballær II

Poeng: Et fellesskap hvor alle må være med.

Om klippet: Bilmekanikerne tok flagget, og fikk derfor lov til å dra hjem. Det viste seg imidlertid at amerikanerne hadde med seg en ubåt med en selvutslettingsmekanisme. Nå hadde noe gått galt med ubåten, og selvutløsningsmekanismen hadde slått inn. Forsvaret hadde gode hackere, men ingen som forsto seg på en gammeldags motor. Selvfølgelig blir de seks mekanikerne bedt om å se på oppgaven, og de gjør et tappert forsøk. Klarer de ikke å ordne motoren, vil hele Fredrikstad bli blåst i luften.

Start: Scene 15 (00:55:27) En båt kommer kjørende mot u-båten.
Stopp: 00:57:52 (Missilene desarmeres)
Lengde: 2 min 35 sek

Til samtale: Her ser vi at det ikke hjalp om forsvaret hadde med seg kjempeflinke datafolk, så lenge de ikke hadde noen som forsto seg på mekking. Ingen i forsvaret hadde vel trodd at de kunne få bruk for bilmekanikerne fra Fredrikstad. Likevel ser vi at da de gjorde jobben sin, kunne de sammen med hackerne løse oppgaven.
Bibelen forteller oss at kirken er som en kropp, hvor alle delene har en funksjon: Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. (Rom 12, 4-5) (Les eventuelt også 1.Kor 4, 12-22)

Når vi sier kirke, så tenker vi ofte på en bygning. Men kirke er egentlig mye, mye mer enn det. Kirke er
fellesskap av kristne. Alle som er døpt og som tror på Jesus, er del av kirken. Kirke handler altså ikke først og fremst om bygninger, men om mennesker som er samlet om et felles formål.

I et kristent fellesskap handler det ikke bare om at alle er velkommen til å komme, her er det også tenkt at alle skal være med og bidra inn i fellesskapet. Bibelen sier at Gud har skapt oss alle med gaver til å tjene andre. (Rom 12, 6-8, 1. Kor 12, 4-11)

Dra gjerne koblingen til det første klippet – i fellesskapet finner vi ulike kvaliteter som alle kan være med på å løfte resultatet.

MEN: Kristne fellesskap fungerer ikke alltid som de skal. Mange har blitt skuffet over kristne mennesker.
Kanskje er det også noen som tenker at kristne fellesskap har så mange regler og krav at det oppleves vanskelig å passe inn.

 

AKTIVITET: Fleip eller fakta

Poeng: Regler som vi ikke umiddelbart ser meningen med.

Oppgave: Les opp regler. Konfirmantene skal reise seg om de tror at det du leser opp faktisk har vært, eller er en eksisterende lov. (I følge www.dumblaws.com er alle disse lover som eksisterer, eller har eksistert.)

• I Mexico er det ulovlig å løfte en av føttene fra pedalene, i tilfelle det skulle føre til manglende kontroll over sykkelen.

• I Sveits er det ulovlig å skylle ned i do etter klokka 10 på kvelden.

• I det gamle Hellas var det ulovlig å ha på seg hatt på den olympiske stadion, i tilfelle noen andre ikke skulle få se.

• I Frankrike er det ulovlig å kysse på et offentlig tog.

• I Finland må taxisjåfører betale royalties om de spiller musikk for taxikunder.

Til samtale: For oss virker noen av disse reglene rare og meningsløse. Men for menneskene i det aktuelle samfunnet, er dette ofte både nyttige og nødvendige regler.

I kristne fellesskap har mennesker noen regler som er nødvendige, men noen ganger kan en også ha regler som ikke er det.

Det viktigste er ikke hvilke regler mennesker finner på, det viktigste er hvilke regler Gud gir for kristne fellesskap. Hvis vi lager regler, så må det være med utgangspunkt i det Gud vektlegger. Ofte er ikke de retningslinjene Gud gir oss så lette for oss å forstå, for de kan ofte stå i kontrast til mye av det vi er vant til å tenke på som normalt. Det vi lærer om fellesskap i Bibelen er ikke bare bra å ha med seg i kirken, det er også gode råd for alle fellesskap vi har.

Nå skal vi se på noen av de retningslinjene Bibelen gir oss for gode fellesskap. (Klikk her for å laste ned Powerpointpresentasjon)

 

TEKST TIL POWERPOINT:

• Fellesskap handler ikke om at den enkelte skal vise seg frem.

• I kristne fellesskap handler det om å se andre og bli sett som den en er.

På Jesu tid var det ingen som ville nærme seg de spedalske. De bodde alene, utstøtte og forlatte. Jesus var aldri redd for å nærme seg andre mennesker. Han brydde seg om alle og viste dem omtanke, uansett. Han tok ikke hensyn til at andre mennesker kanskje ikke likte at han gjorde det. (Luk 5, 12-15)

• Det handler ikke først og fremst om å bli beundret, men om å hjelpe andre.

Jesus ble fristet av djevelen. Han ba Jesus om å vise kreftene sine, han ba Jesus om å bruke evnene sine til å få penger, skryt og makt. Jesus nektet. Han ville følge Guds plan for slik å kunne redde alle mennesker. (Matt 4, 1-11)

• Det handler ikke om å hevde seg over andre, men om å tjene.

En kveld vasket Jesus disiplenes føtter. Støvete, skitne, svette og illeluktende føtter. Jesus sier at han er Herre for disiplene, men at han også vil tjene dem. Han ber dem gjøre som ham. Jesus vasket også føttene til Judas. Selv om han visste at disse føttene samme kveld skulle gå til soldater. Han visste at Judas ville svikte ham og overgi ham til å bli fengslet, likevel vasket han føttene hans… (Joh 13, 1-11)

• Det handler ikke om å vise makt overfor andre, men om å være en venn.

I mange fellesskap er det viktig å vise andre styrke. I krig kan det være snakk om krigsmakt. I sport kan det være snakk om å psyke ut motspillere ved å vise styrke, taktikk og utholdenhet. I det kristne fellesskapet er styrke helt annerledes. I Bibelen leser vi: «Gjør ikke noe ut av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. Vis samme sinnelag som Jesus Kristus.» (Fil. 2,3)

• Søsken over hele verden.

Hvert år blir flere hundre tusen kristne mennesker drept fordi de tror på Jesus. De er nok redde, de er nok slitne. Men likevel står mange av dem fast på at de tror på Jesus – også når de vet de vil bli drept for sin tro. De vet at det er noe som er mer verdifullt enn det vi ser her på jorden. (Om du ønsker kan du her referere til og/eller bruke en historie fra Åpne Dører, Norge)

• Kristne fellesskap handler ikke om penger eller rikdom.

• For kristne fellesskapet er det noe som er viktigere enn alt annet: Jesus!

 

AVSLUTNING:

Still dere gjerne i ring og be Fadervår sammen. Lys gjerne velsignelsen over konfirmantene.

Materiell:
– Filmen Lange flate ballær II.
– Lapper til første aktivitet.
– Power point om fellesskap.

 

PUNKT TIL OPPSUMERING:

• Gud har skapt oss til fellesskap med seg selv og andre.
• Gjennom Bibelen gir Gud oss rammer for gode fellesskap.