AKTIVITET: Blunkelek
Poeng: Avbrekk – om ønskelig kan en legge inn et poeng fra teksten under.
Oppgave: Jentene sitter på stoler i en ring. En gutt står bak hver jente med hendene på ryggen. (Regnestykket går nok ikke opp, men da er dere bare fleksible og fordeler roller). En av guttene har en stol ledig foran seg. Denne gutten skal nå blunke til ei jente. Den jenta gutten blunker til, skal så sette seg på denne stolen før gutten ”hennes” får holdt henne igjen. Ved at lærer deltar i leken, kan en få et greit utgangspunkt for det som er viktig å si før leken: Alle skal blunkes til. (Si gjerne: Dere må blunke til alle – også til meg. Ellers blir dette bare kjedelig.)
Til samtale: Når Jesus tilgir mennesker i Bibelen, er det sjelden at det brukes mange ord. Menneskene som har gjort noe galt, trenger ikke forklare seg, men bare komme til Ham. Jesus vet alt allerede. Han skjenner ikke eller henger noen ut offentlig, han er aldri ironisk eller ekkel med noen. Han tilgir med en gang. 100 %.
I leken handlet det om å ta noe fra andre. Av og til skjer dette i det virkelige livet også. Vi mennesker sårer ikke bare Gud, vi sårer også hverandre. Selv om det kan være vanskelig både å be andre om tilgivelse og å tilgi andre, er det viktig og nødvendig.
FORTELLING: Jesu hukommelse
Poeng: Jesus tilgir oss vår synd og lar oss starte på nytt.
Det var en dame som lenge gikk rundt og strevde med dårlig samvittighet for en stor feil hun hadde gjort. Flere ganger hadde hun bedt om tilgivelse, men hun klarte aldri å tro at Gud virkelig hadde tilgitt henne. Så kom hun på et møte. En person gikk fram og sa at Gud hadde sagt noe til ham, som han nå skulle fortelle videre til noen i salen. Budskapet fra Gud var: Her er det en kvinne som har begått en stor synd!
Kvinnen krympet seg. Hun visste med en gang hvem det handlet om … Men personen hadde ikke fullført setningen. Budskapet fra Gud var videre: Men jeg kan ikke huske hva det var!
Til samtale: Kanskje er dette en oppdiktet historie, men uansett: vi forholder oss til en nådefull Gud som kaster tilgitte (og det trenger ikke være det samme som foreldede) saker i glemselens hav.
Nåden vi skal forvalte, er ikke billig. Nåden er gratis, men den er dyrekjøpt. Og den skal forvaltes på en god måte. Det betyr blant annet at vi ikke skal ta nåden som en selvfølge, men likevel få stole fullt og helt på den. Og at vi skal prøve å møte andre mennesker slik vi selv er blitt møtt i Kristus; at vi øver oss på å vise ekte nåde – i tanker, ord og gjerninger.
Samtidig som vi vet at vi som mennesker aldri kan makte å tilgi fullt ut, så kan vi prøve å la være å minne den andre på det gale vedkommede har gjort, og ikke bruke det mot vedkommende.
Et viktig perspektiv: Vi har å gjøre med en nåde som utsletter synden, og gir liv til syndere.
MIMEKONKURRANSE: Hva gjør jeg?
Poeng: Jesus ordner opp for oss.
Oppgaven: Del gruppen i to. Trekk om hvem som først skal sende fram en representant for å mime en oppgave (noe enkelt som å vaske gulv, ri på hest eller sykle). Den gruppen som klarer å gjette hva personen mimer, er først ut til å begynne og mime ut fra konkurranselappene. Den av gruppene som gjetter riktig, får gå videre til neste mimeoppgave. Den gruppen som har gjettet riktig flest ganger, vinner.
Forslag til oppgaver på konkurranselappene:
•Vaske toalett.
•Plukke opp avføring etter hund.
•Hoppe oppå søppel i søppelboks for slik å få plass til mer (noe som i følge legevakten er svært vanlig – de får inn mange beinbrudd på grunn av dette…).
•Skifte bleie på baby.
•Plukke søppel.
Til samtale: Alle disse oppgavene handler om å rydde opp etter andre. Kanskje har du opplevd at noen spør deg om du kan ta opp noe søppel, og kanskje har du da svart at søppelet tilhører noen andre. Vi har ikke så lyst til å rydde opp etter andre. Spesielt ikke når oppgavene er krevende eller koster mye av oss.
Selv om oppgavene vi mimet her er litt ekle, er det likevel ikke alvorlige oppgaver.
Det finnes imidlertid ganger da det å rydde opp etter andre, krever enormt mye.
Det er et kristent ideal å hjelpe andre, og det har det vært helt fra den første kristne tid. Forskning på de eldste kristne menighetene har blant annet vist at mange av de første kristne bodde i det vi nå ville kalle for brakkebyer. Dette var steder hvor de fleste var fattige, og det gikk hardt ut over befolkningen i brakkebyene hver gang pest og sykdom brøt ut. Et problem i forbindelse med pestene var alle likene som ble liggende i gatene, og som ingen ville fjerne. De førte blant annet med seg mye smitte. Da fortelles det om de kristne som gikk gatelangs om nettene og bar vekk likene. De trengte ikke gjøre det, ingen betalte dem for det, og de risikerte livet sitt ved å gjøre det. Likevel ville de hjelpe. De hadde nemlig et ideal å følge; Jesus.
Jesus viser mer enn noen andre en vilje til å rydde opp etter andre. Da han døde på korset, lot han seg ofre for alt det gale alle mennesker har gjort. Selv var han uten synd. Til og med da han hang på korset, og menneskene hånet ham og gjorde narr av ham, sa han: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Jesus har ryddet vei for oss. Han ordnet opp i vårt problem. Ved å komme til Jesus kan vi få tilgivelse og hjelp til å starte på nytt.
