Litt gresk og hebraisk
Ånd (hebr ”ruach”, gresk ”pneuma”) betyr ”luft i bevegelse”. Jf Joh 3,8: Vinden blåser dit den vil. I Bibelen omtales Den Hellige Ånd (DHÅ) både som DHÅ, Ånden, Guds ånd og Kristi ånd. Et annet ord for DHÅ er ”parakletos” som bare brukes av Johannes, og som oversettes med ”talsmannen”. Det kan også bety ”advokat”, ”rådgiver”, ”trøster” – eller ”en som er utsendt for å hjelpe”. I det greske rettssystemet måtte den tiltalte føre saken sin selv, men han kunne ha med seg en ”parakletos” som bekreftet vitnesbyrdet og talte vel om vedkommende. Jesus er vår ”parakletos” overfor Gud (1 Joh 2,1). Men DHÅ er Jesu ”parakletos”, han taler vel om Jesus og gjør ham tilstedeværende for oss (Joh 14,16-17). DHÅ er også vår ”parakletos” overfor Gud, men da i rollen som forbeder (Rom 8,26).
Litt om DHÅs funksjon:
Litt forenklet kan man dele DHÅs funksjon inn i tre:
1. Åpenbaring
a. Av Guds Ord
b. Om synd, rettferdighet og dom – Joh 16,8
c. Om Gud og hans karakter – Ef 1,17-18
d. Om Jesus – Joh 16,13, 1 Kor 12,3
e. Om tro – 2 Kor 4,13
2. Frelse
a. Føder oss på ny i dåpen – Joh 3,5
b. Gir oss evig liv gjennom troen den skaper – 2 Kor 4,13-15
3. Hjelp og kraft i det kristne livet
a. Til å leve et liv i Ånden. Guds nærvær og frelse er virkelig til stede i oss,
og det skal vise igjen – Rom 8,4; 12,11
b. Til å gjøre det gode, Åndens frukter – Gal 5,22
c. Til å vitne – Apg 1,8
d. Til å be – Rom 8,26
e. Ved å gi trøst – Luk 24,49ff
f. Ved å gi nådegaver,
som er Guds hender inn i verden og menigheten – 1 Kor 12 og 14
g. Ved helbredelser og andre undergjerninger – 1 Kor 12,9
h. Ved å bekrefte forkynnelsen med tegn og under – 1 Kor 2,4, 1 Tess 1,5
i. Ved å sette i frihet – 2 Kor 3,17
I luthersk teologi står læren om Åndens nærvær og virke gjennom nådemidlene meget sentralt. I forkynnelsen av Ordet er det Ånden som virker og skaper tro. I dåpen er det Ånden som føder på ny og i nattverden får vi tilgivelse og styrke i troen ved DHÅ. Det er DHÅ som omskaper brødet og vinen til Jesus legeme og blod når nattverdsteksten leses. I tillegg virker DHÅ gjennom skaperverket, han var delaktig i skapelsen (1 Mos 1,2) og skaper og opprettholder liv (1 Mos 2,7; Salme 104,30). Han kan derfor sies å være selve livsprinsippet. Den Hellige Ånd ble gitt disiplene på pinsedag. Ved utgytelsen av DHÅ oppfylles Joelprofetien (Joel 2,18ff), og den nye frelsestidsalderen starter. Ånden blåser dit den vil (Joh 3,8) og kan derfor vanskelig fanges i faste systemer, ei heller kontrolleres ved religiøse kommandoer. Samtidig som den kristne mottok DHÅ ved dåpen, søker han/hun stadig å bli fylt av DHÅ (Ef 5,18). Det er der kraften og nærheten til Kristus ligger.
Litt om mennesker i Bibelen som opplevde DHÅs ledelse på en spesiell måte:
– Samuel ble kalt som 12-åring og ble ledet til å salve konger (1 Sam)
– Saul kom i profetisk henrykkelse da han ble salvet av Samuel (1 Sam 10)
– Jesus i ødemarken, da han møtte djevelen (Luk 4,1ff)
– Peter ble overbevist om at evangeliet også er for hedningene (Apg 10)
– Filip og den etiopiske hoffmannen (Apg 8,26-40)
– Peter som talte på pinsedag (Apg 2,14ff)
Litt om DHÅ og treenigheten:
DHÅ er en person med personlige egenskaper. Han tenker (Apg 15,28), taler (Apg 1,16), leder (Rom 8,14) og kan bli bedrøvet (Ef 4,30). DHÅ omtales sammen med de andre personene i guddommen i en rekke trinitariske formler (Matt 28,19, 2 Kor 13,13). Noe av det mest kompliserte med treenigheten (trinitet eller tre-enhet er kanskje bedre ord, da det ikke er snakk om tre personer som er enige), er at det er tre personer med hver sin funksjon, men samtidig er hver av de tre personene Gud.
Litt matematikk kan hjelpe:
Gud er ikke 1/3+1/3+1/3=1.
Gud er heller ikke: 1+1+1=1.
Nærmere kommer vi om vi prøver 1 opphøyd i tredje , det vil si 1*1*1=1
Her er hver enkelt guddom èn, men sammen blir de heller ikke mer enn èn. Dermed kan man være tre og en på samme tid.
En annen nyttig illustrasjon er denne:
Et tredje bilde er at Gud er kjærlighet. For at det skal være kjærlighet, må det være en som elsker (Faderen), en som blir elsket (Sønnen) og en kjærlighetens ånd (DHÅ). Men kjærligheten er altså èn – tre i èn…
Litt om tungetale
Tungetale kan være til personlig oppbygging, men også til bruk i menigheten. Noen av konfirmantene forbinder kanskje DHÅ med tungetale og har spørsmål rundt det.
Tungetale er et bønnespråk som blir gitt av DHÅ (1 Kor 14,2), og som mange opplever er en god hjelp til å be når de går tom for egne ord. Man ber da med ord man ikke forstår, men som vi tror blir gitt av Gud. Selv om tungetale kan høres litt rart ut for de som ikke er vant til det, er ikke det å tale i tunger noen form for transe. En kan begynne og stoppe akkurat når en vil, og man trenger ikke føle noe spesielt for å snakke det. Når man først har fått gaven til å tale i tunger, kommer det helt naturlig. Selv om Paulus sier at han ”skulle ønske dere alle talte i tunger” (1 Kor 14,5), omtales aldri tungetalen som en forutsetning for å bruke de andre nådegavene.
Det finnes også en offentlig utgave av tungetale (1 Kor 14,28). Den skal tydes/oversettes til ”vanlig” språk, enten av den som har talt i tunger eller av noen andre (14,27).
Flere bibelvers om DHÅ
Ånden og Jesus
Jesus ble unnfanget ved DHÅ – Luk 1,35
Ånden og dåpen
Gjør levende – Joh 6,63
Døpe med DHÅ – Mark 1,8
Ånden og misjon
Kraft til å vitne – Apg 1,8 og 4,31
Ånden og livet med Jesus
DHÅ er beviset på at vi tilhører Jesus, vi får et ”segl” som et kongelig bevis – Ef 1,13
