Bibelen – en aktualisering

En ressurs for konfirmantundervisning om Bibelen.

”… Bibelen kom ikke fallende fra himmelen ved et mirakel. Mennesker skrev den som en historisk fremstilling av omskiftelige tider, og den er utviklet gjennom utallige oversettelser, tilføyelser og revisjoner. Det har aldri eksistert en endelig versjon av boken.”
(Sir Leigh Teabing i Da Vinci-koden av Dan Brown, s. 256.

Forestillingene som ligger bak disse påstandene i Da Vinci-koden, er ganske utbredt. Man har med andre ord en grunnleggende skeptisk holdning til Bibelens skrifter.

Mangfoldet av religioner og hellige skrifter i vår tid gjør også at folk naturlig har en tvilende holdning til enhver påstand om religiøs sannhet.

• Skiller Bibelens skrifter seg i denne sammenhengen noe ut?
• Kan det sies noe generelt om Bibelens troverdighet?

Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen som er tenkt som en ressurs for konfirmantundervisning om Bibelen.

Her skal vi først gi et riss av Bibelens innhold, før vi berører spørsmål som Bibelens formål, kanon, troverdighet og autoritet.

Bibelens deler

Bibelen vår er inndelt i to hoveddeler, etter bøkene som er før Jesus (Det gamle testamentet; GT), den jødiske Bibel), og de som er etter ham (Det nye testamentet; NT), apostlenes skrifter).

GT har vi overtatt fra jødene. Dette var Jesu og apostlenes hellige skrifter. Disse var inndelt i tre hoveddeler (sml. Luk 24,44).

1. Loven: de fem Mosebøkene.
2. Profetene: de historiske skriftene fra Josva til Kongebøkene, og profetene.
3. Skriftene: Salmene og de poetiske bøkene, samt Rut, Ester, Esra, Nehemja, Daniel og Krønikebøkene.

Vi har en noe annerledes inndeling i vår kristne Bibel.

Rekkefølgen bøkene står i, er ikke bestemt av tidspunktet for deres tilblivelse (som ofte er vanskelig å fastslå), heller ikke av det historiske tidspunkt for hendelsene som beskrives, men etter deres genre, altså deres litterære form.

Man snakker som regel om tre typer litteratur i GT:

• Historiske bøker (De fem Mosebøkene, i tillegg til tolv andre bøker):
  Disse forteller en kronologisk historie, fra skapelsen til Israels undergang.
• Poetiske bøker (Job, Salmene, Ordspråkene, Forkynneren og Høysangen).
• Profetiske bøker (Fem ”store” og tolv ”små”):
  De ”store” innbefatter Jesaja, Jeremia, Klagesangene, Esekiel og Daniel, mens de ”små” strekker seg fra Hosea til Malaki.

Vi kan si at NT følger den jødiske GT i oppbygningen:

1. Evangeliene: grunnskriftene (tilsvarende Mosebøkene).
2. Apostlenes gjerninger: En videreføring av fortellingen (tilsvarende de profetiske skriftene).
3. Brevene: En utdypning av innholdet i troen.

Bibelens innhold

Bøkene i GT er mer vitnesbyrd enn historieskriving.

Dette trenger ikke å innebære at GT er mindre historisk pålitelig, men at utvalget av stoff er styrt av andre hensyn enn historikerens ville ha vært.

Av den grunn finner vi mindre enn vi kanskje skulle ønske om kjente utenombibelske personer og hendelser, – selv om det faktisk finnes en hel del slike referanser.

Det gamle testamentet er heller ikke gitt som en filosofisk eller teologisk avhandling. GT er i sitt vesen fortellingen om Guds forhold til sin verden og sitt folk.

GT inneholder 39 bøker

Det begynner med skapelsen og hvordan Gud skaper sitt folk Israel.

Vi følger folkets historie fra Abraham, via Moses og utfrielsen fra Egypt, kong David og Salomo, og til folkets eksil til Assyria og Babylonia.

De historiske skriftene gir den sentrale fortellerrammen, de profetiske bøkene er budskap fra Gud til et folk som er på vei mot undergangen og de poetiske bøkene uttrykker forskjellige sider av livet med Gud.

NT inneholder 27 skrifter av ulik art

Vi har fire evangelier, som alle på noe forskjellig vis forteller historiene knyttet til Jesus.

Evangeliene etter Matteus, Markus og Lukas er de vi kjenner som de ”synoptiske evangeliene”.

Det betyr de ”samsynte evangeliene”, og har denne betegnelsen fordi det er så store likheter dem imellom.

I tillegg har vi evangeliet etter Johannes, som skiller seg fra de andre evangeliene på flere måter:

• Språket her er mer poetisk og filosofisk
• Det er fokus på lengre samtaler med enkeltpersoner og grupper
• Det fortelles om totalt tre påskehøytider hvor Jesus er i Jerusalem.

Apostlenes gjerninger er en fortsettelse av Lukasevangeliet. Lukas forteller i denne boken historien om hvordan kristendommen spredte seg ut fra Jerusalem ”… til Judea, Samaria og helt til jordens ender.” (Apgj 1,8).

Her møter vi også Paulus.

Han spiller en hovedrolle i denne boken, og er forfatteren av de neste 13 bøkene i NT.

Paulus hadde bakgrunn som lærd jøde, og han tok sin tro svært alvorlig. Han opplevde en radikal omvendelse til tro på Kristus og ble urkirkens største teolog, misjonær og forfatter.

Paulus har altså skrevet størstedelen av brevene i NT.

Brevene er skrevet inn i en konkret historisk kontekst. Paulus forfatter ikke teologiske avhandlinger, men han gir svar og anvisninger inn i konkrete situasjoner i ulike menigheter.

Dette gjør stoffet veldig spennende. Han skriver til reelle mennesker som sliter med svært utfordrende situasjoner.

Kunnskap om bakgrunnen for brevene er også en viktig forutsetning for å forstå hva som sies og hvordan dette skal anvendes i vår tid.

Andre brev i NT er Hebreerbrevet (med ukjent forfatter), Jakobs brev (forfatteren regnes å være en av Jesu brødre, en av de tidlige kristne lederne i Jerusalem), to Peters brev (apostelen Peter), tre Johannes’ brev (apostelen Johannes) og Judas’ brev (bror til Jakob, og m.a.o. også Jesu bror).

Johannes’ Åpenbaring er siste bok i NT, og den knyttes til apostelen Johannes og de syner han fikk som fange på øyen Patmos utenfor Efesus.

Denne boken skiller seg sterkt fra de andre bøkene i NT og går under sjangeren apokalyptikk (som betyr ”åpenbaringer”).

Johannes’ Åpenbaring minner om deler av profetene Daniel og Esekiel i GT.

Bibelens formål

Bibelen og dens skrifter må forståes ut fra sitt primære formål.

Bibelen er ikke et naturvitenskapelig skrift. Den er heller ikke en vanlig historiebok, selv om den i sin grunnform forteller historie.

Den er heller ikke en ren lærebok, selv om det er mye undervisning i den.

Bibelen er først og fremst bøker om Gud, nærmere bestemt om Guds åpenbaring i ord og handlinger.

I disse bøkene åpenbarer altså Gud seg selv; hvem han er og hvilke tanker han har for verden. Derfor kalles disse bøkene for ”åpenbaring” både innen jødedommen (GT) og kristendommen (GT og NT).

Bibelen er altså ikke primært menneskers tanker om Gud, men det er Guds Ord til oss (1 Kor 2,9).

Bibelen gir seg ut for å være Guds Ord, og som Guds ord er Bibelens budskap bærer av hans skaperkraft.

Det er derfor at Bibelen kobler Guds Ord så sterkt til tro og frelse:

”.. disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn” (Joh 20,30-31, se også Rom 10,17).

At Bibelens primære hensikt er menneskers frelse, forklarer flere særtrekk ved skriftene i Bibelen:

• Spørsmål som har med menneskets forhold til Gud å gjøre, har stor plass (ofringer, salmer, osv).
• Mange av fortellingene i Bibelen er brutale og tragiske. Bibelen er ikke en rosenrød framstilling av virkeligheten; den er realistisk og peker på en Gud som dømmer ondskapen, men som ønsker å frelse menneskene.
• Mennesker vi møter i Bibelen er sjelden bare store forbilder. Selv de største har mørke flekker på rullebladet, til og med profetene og apostlene vises med svakheter og feil. Bibelen handler ikke om de store heltene, men om en stor Gud.
• Bibelen utelater mye som kunne vært interessant for oss å vite, om verdensbegivenheter, politikk, økonomi, kultur osv.

Bibelens kanon

”Kanonhistorien” er historien om hvordan de skriftene vi i dag har i Bibelen, ble utvalgt til hellige skrifter.

”Kanon” betyr målestokk, og står for hvilke skrifter som skulle være normerende for henholdsvis jøder og kristne.

Den endelige fastlegging av GTs kanon skjedde på et møte i Jamnia rundt år 90 e.Kr. Men utvalget av de 39 skriftene vi har i dag, har skjedd mye tidligere enn dette.

Dette vises også i måten Jesus og apostlene bruker GT på: det er kun disse skriftene som siteres som autoritative, ingen av de andre.

NTs kanon ble endelig fastlagt på kirkemøtet i Kartago i 397 e.Kr. Men utvalget av skrifter var gjort mye tidligere.

Allerede rundt 180 e.Kr. finner vi en kjerne av 21 skrifter i kanon.

Debatten har dreid seg om de resterende seks skriftene (Hebr, Jak, 2 Pet, 2 og 3 Joh samt Judas), som da enda ikke var tatt i bruk alle steder.

Diskusjonen dreide seg om hva man kunne anse som å stamme fra apostlene.

Mange oppbyggelige kristne skrifter (bl.a. ”de apostoliske fedre”, skrifter fra år 70 – år 160) ble på dette grunnlag avvist som del av kanon, selv om de gjerne kunne leses.

De ”apokryfe” (”skjulte, hemmelige”) evangeliene derimot (for eksempel Tomas-evangeliet, Filip-evangeliet og Peters-evangeliet), ble aldri del av kanon, men ble kritisert og forkastet av kirkeledere på 100- og 200-tallet e.Kr.

Disse er også gjennomgående preget av en religiøs retning kalt gnostisisme, som så ned både på skaperverket og Skaperen (og som det henvises til i 1 Tim 6,20).

Bibelens troverdighet

Bibelen består altså av en samling bøker, nærmere bestemt 66 bøker, skrevet i en periode på over 1600 år av mer enn 40 ulike forfattere.

Den ble opprinnelig skrevet på tre ulike språk (hebraisk, arameisk og gresk).

På Jesu tid var gresk et ”universelt” språk som kunne brukes i store deler av den vestlige verden.

Synagoger og menigheter gjorde etter hvert bruk av Bibler til høytlesing på sine samlinger. Derfor hadde alle behov for sine kopier.

Dette betyr at det finnes en mengde manuskripter.

Vi har i dag mer enn 5300 kjente greske manuskripter av NT. I tillegg finnes der 10 000 latinske.

Dette er overveldende om man sammenlikner med annen antikk litteratur.

NT-skriftene selv var opptatt av troverdighet.

Lukas selv sier i innledningen til sitt evangelium:

”Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilus, så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i.” (Luk 1,1-4).

Det er flere andre faktorer som styrker evangelienes troverdighet:

1. Forfatterne er ikke redde for å stille seg selv i et dårlig lys.
2. Evangeliene ble skrevet mens øyenvitner enda levde.
3. Evangeliene ble til i en fiendtlig kontekst, hvor mange hadde interesse av å motsi det som ble sagt.
4. Apostlene var villige til å dø for det de trodde på.

Dessuten finner vi mange bekreftelser på evangelienes historiske troverdighet, både i historisk og arkeologisk materiale.

Bibelens tolkning

Det hevdes av mange i dag at ”enhver må tolke Bibelen på sin måte. Vi er alltid påvirket av vår kultur og bakgrunn når vi nærmer oss skriftene. Vi kan derfor ikke fastlå sikkert hva de skal bety.”

Til dette må vi bekrefte det riktige i at vi alltid bringer våre egne (og/eller andre menneskers!) forestillinger og fordommer til skriftene, og at ingen kan sies å kjenne den fullstendige, endelige og uttømmende betydningen.

Men vi kan likevel få en ekte og sakssvarende forståelse.

Vi kan forstå hva en pengeseddel betyr og kan gjøre oss bruk av den, uten at vi har forstått dybden av mekanismene i pengesystemet eller detaljene på seddelen.

På samme måte er mye av meningen i Bibelen faktisk ganske enkel og klar.

Noen tekster er vanskeligere å forstå umiddelbart, men klarner for oss når de leses i sammenheng og belyses ut fra den aktuelle bakgrunnen.

Det er absolutt ikke opp til enhver å tolke helt fritt, enten dette gjelder hva som står i Bibelen, på pengeseddelen, eller i Norges Lover.

Poenget er at vi må anvende samme de tolkningsprinsipper for Bibelen som vi bruker på andre tekster.

Noen grunnleggende prinsipper er:

• Tolk tekstene ut fra sin historiske situasjon
• Tolk teksten ut fra sin litterære sjanger, samt sin litterære og livssynsmessige sammenheng.
• I tillegg har kristne fortolkere gjennom alle tider også vektlagt at skriftene i Bibelen alltid skal leses med Jesus som sentrum.

Ofte er det ikke det som er uklart som er problemet vårt med Bibelen.

Ofte er det de ordene som er klarest som er de vanskeligste for oss.

De er vanskelige fordi de stadig kolliderer med tankene i tiden, med vår egen bedagelighet, – eller endog med vår synd.

 

Bibelens autoritet

Den kristne kirke ser ikke bare på Bibelen som en mulig kilde til oppbyggelse.

Helt fra apostlenes tid har det vært klart at kirken er bygget på ”profetenes og apostlenes grunnvoll” (Ef 2,20).

Disse skriftene har på en helt spesiell måte vært grunnlaget og autoriteten for den kristne kirke.

Jesu ord om Bibelen danner på en helt spesiell måte utgangspunktet både for GTs og NTs autoritet.

Ser vi på Jesu ord om GT, ser vi at han konsekvent bekreftet GTs autoritet, samtidig som han kunne levere flengende kritikker av de muntlige tradisjonene (”dere har hørt det er sagt”, ”fedrenes forskrifter” Matt 5,21 osv).

Jesus understreker at han ”ikke er kommet for å oppheve, men å oppfylle,” og at ”Før himmel og jord forgår skal ikke den minste bokstav eller tøddel i Loven forgå – før alt er skjedd” (Matt 5,17 f.).

Dette er sterke ord om et religiøst dokument.

Derfor ser Jesu etterfølgere også på GT som guddommelig åpenbaring.

Men kristne ser samtidig på GT i et helt spesielt lys: disse skriftene er oppfylt av Jesus gjennom hans liv, død og oppstandelse.

Apostlenes autoritet

Jesu ord om apostlenes rolle er viktig for å forstå NT.

Jesus gir apostlene et spesielt oppdrag og en særlig myndighet (Matt 16,18), og han lover dem også Talsmannen:

”Den Hellige Ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere” (Joh 14,26.).

Denne bevisstheten hos apostlene om å være Jesu talsmenn, finner vi stadig i brevene.

Dessuten ser vi at Peter bekrefter Paulus’ autoritet, og stiller Paulus-brevene på linje med de andre Skriftene (2 Pet 3,16).

Paulus oppsummerer dette i 2 Tim 3,15-17:

”Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.”

Gjennomgangen ovenfor er – av naturlige grunner – begrenset, men her finner du noen sentrale faglige ressurser til videre arbeid med disse spørsmålene:

 

Materiale på engelsk

Scaling the Secular City by J.P. Moreland: “Chapter Five: The Historicity of the New Testament”:

Why I Believe The New Testament Is Historically Reliable: Gary Habermas

Her er relevante foredrag som man også har mulighet for å laste ned og lytte på.

Den kjente bibelforskeren N. T. Wright har et par interessante artikler om Bibelen som autoritet og om Bibelen i den postmoderne verden.

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre