Bakgrunn

Å be er å snakke med Gud

I de fleste religioner spiller bønn en viktig rolle. Det å be til Gud, forutsetter at Gud er personlig. De fleste nordmenn har nok bedt til Gud en eller annen gang. Mange ber daglig. Det å være kristen, handler om å ha fått gjenopprettet forholdet til sin Far i himmelen. Denne relasjonen er det naturlig å pleie. Gresk: prosevkjomai – be, anrope. Verbet og substantivet er i NT kun brukt om bønn til Gud, og forekommer henholdsvis 85 og 37 ganger.

 

Bønn = fellesskap

Vi har en bønnerett. Både det å få trøst, dele sorg, glede og behov er sentrale element ved bønn. Bønn kan også sammenlignes med en fortrolig samtale med en nær venn, der en kan være seg selv uten å ta på en maske. Bønn i NT fremstilles som en dialog, der den som ber, henvender seg til Gud og samtidig lytter til det Gud har å si. Jesus lærte sine disipler at de skulle be til Gud som Far (Matt 6, 6-9). Med en barnlig tillit kan vi legge fram våre bønner for vår Far. Og hvilken Far ville vel gi sitt barn en orm, når han ber om fisk? (Matt 7, 10) Gjennom hele Bibelen gis det en sterk oppfordring til å be (Fil 4, 6); overalt (1 Tim 2, 8) og uten opphold (1 Tess 5, 17).

 

Bønnen rettes mot Gud, men man ber i Jesu navn (Joh 14, 12-14).
Dette uttrykket betyr ”med fullmakt fra Jesus”, og at en ønsker å be i samsvar med Jesu vilje. Gud gir alle kristne retten til å be, men også oppdraget med å be og åndelig kraft til å be. Uttrykket å ”be i ånden” betegner dette siste, og ikke tungetale-bønn, slik noen kristne miljø har tolket det. Vi ber til Gud Fader, gjennom Jesus, i Den Hellige Ånd. På samme måte som Jesus ber i DHÅ – Luk 10, 21: ”I samme stund jublet han i Den Hellige Ånd og sa: “Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre…”

 

Bønn er å samtale med Gud om:
– Hvem han er (takk, klage, ære, lovprisning)
– Oss selv (bekjenne synder, be om hjelp, åndelig velsignelse og hverdagslige ting)
– Andre (forbønn)

Det å be for andre mennesker, er veldig viktig i tjenesten for Gud. 1 Tim 2, 1-2: ”Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. Be for konger og alle som har en høy stilling…”

 

Hvorfor skal vi be, når Gud vet alt på forhånd?

Vi skal ikke be for å opplyse Gud, men for å dele fellesskap med Gud. Gud vil at vi skal ta del i hans plan. De kristne er Guds medarbeidere når historien skrives. Gud har faktisk begrenset sin makt og gjort seg avhengig av oss (Matt 16, 19). Det er også snakk om en åndelig kamp (Ef 6, 10-18). Vi skal be om at Guds vilje skal skje på jorden, om at Gud skal få større makt i denne verden som ligger i det onde.

 

Bønnen gjør noe med oss selv og vår innstilling. Og bønnen slutter ikke med ord, men knyttes sammen med arbeidet for å realisere bønnen (”Ora et labora” – ”bønn og arbeid” som er benediktinerordenens motto). Dermed bør vi spørre oss selv: ”Hvordan vil du bruke meg i forhold til dette, Gud?”

 

Hvorfor skal Gud svare?

– Dan 9, 17: ”Hør nå, vår Gud, hva din tjener ber og bønnfaller deg om, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom – for din egen skyld, Herre.”
– Dan 9, 23: ”Da du begynte å be, gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å fortelle deg det; for du er elsket av Gud. Så merk deg ordet og gi akt på synet.”
– Jer 33, 3: ”Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting, som du ikke kjenner til.” Han har sagt at han vil. Også Jesus understreker dette i Joh 14, 14: ”Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.”

 

Bibelen sier at den rettferdiges bønn har stor virkning (Jak 5, 16), samt at det kan være ting i oss som kan hindre bønnesvar: Utilgivelig sinn (Mark 11, 26), om man ber ille (Jak 4, 3) og om man tviler (Jak 1, 6-7). Men samtidig kan vi ikke hevde at bønnhørelsen er avhengig av styrkegraden i troen eller av at en ber riktig teologisk. Da ville nåden miste sin kraft på dette området. Det handler ikke om hvor stor tro den som ber har, men hvem troen er rettet mot. Det at Gud ser ting i større perspektiv, kan være en årsak til at ikke den som ber, opplever bønnesvaret han/hun mener ville vært det beste. Det at Bibelen samtidig oppfordrer til å være utholdende i bønn og kjempe for bønnesvaret (Luk 11 og 18), forteller oss at Gud vil at mennesket skal ta del i hans planer og i åndskampen.
Vi kan si at Gud svarer på bønn på fire ulike måter. Guds fire svar er:
– Ja
– Nei
– Jeg vil bønnhøre deg på en annen måte
– Vent
Ord til ettertanke: Ef 3, 20: ”Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår”

 

Hvor skal vi be?

I lønnkammeret (det indre rom) først og fremst, men det går an å be overalt ( Tim. 2, 8), siden Gud er allestedsnærværende. Bønn sammen med andre kristne og i menigheten er også viktig. Det to av oss blir enige å be om, inneholder en ekstra forsikring om bønnhørelse, kanskje fordi en luker bort egoistiske bønner og lettere kan be etter Guds vilje.

 

Jesus som forbilde i bønn:

Jesus søkte Gud ved starten av dagen. Han ba også i sene nattestimer.
– Luk 6, 12: ”En gang på denne tiden gikk han opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud.”
Jesus gikk avsides slik at han ikke ble forstyrret. Han tok seg tid, selv om det var mange oppgaver som ventet på ham. Mark 6, 45 – 46: ”Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å be.”
– Jesus ba midt i folkemengden. Joh 11, 41-43: 12, 27-28.
– Jesus ba sammen med andre. Luk 9, 28 – 29 : 11,1.
– Jesus ba i alle krisene i livet sitt; før fristelsen i ødemarken ba han i 40 dager og netter, han ba før valget av apostler, i Getsemane osv.
– Jesus opplevde stor velsignelse mens han bad. Han fikk styrke. Ånden kom over ham, han ble forklaret på fjellet, en røst lød fra himmelen, en engel kom for å styrke ham i Getsemane osv.
– Jesus ba om at Guds vilje måtte skje.

 

Hvordan skal vi be?

Jesus advarte mot å be for å bli sett av mennesker og mot å be med mange og flotte fraser. (Matt 6)
Her handler det ikke om at Jesus er imot offentlig eller felles bønn, men han advarer mot å be med feil motiv. Fariseerne ba som regel lange, formelle bønner uten å tenke så mye på hva de betydde, og det er dette Jesus advarer mot. Bønn handler først og fremst om å være sammen med sin Far.
Det finnes mange måter å be på. Kanskje lukker vi øynene for å konsentrere oss om bønnen. Noen løfter hendene, andre folder dem. Noen benytter seg av faste bønner, av hjelpemidler; som rosenkransen (romersk-katolsk trad. ) eller ikoner (gresk-ortodoks trad.). Mange kristne fra ulike kirkesamfunn tenner stearinlys når de ber. En modell for bønn kan være den som Jesus lærte disiplene å be: Fader Vår (Vår Far i 2005-oversettelsen og som er gjengitt nedenfor). Jesus mente ikke at disiplene måtte formulere seg slik hver gang, men bønnen inneholder viktige grunntanker og prinsipper. Denne kan derfor brukes som en mal for vår egen frie bønn.

Matt 6, 9 – 13:
Guds navn: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. Vi kommer fram for Gud med visshet om at han er vår gode Far som elsker oss. Han er også allmektig og uendelig stor. Han er sentrum for livet! Vi priser Gud for den han er. Dette tjener også til å minne oss om at Gud er mektig og i stand til å svare våre bønner. Tilbedelsen står i fokus.
Guds rike: La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Vi skal be om Guds vilje og ikke om vår. Før vi kommer med våre ting, har vi hans rikes framgang som hovedfokus. Vi ber om at hans vilje og kjærlighet, kraft og frelse skal komme nær til folk rundt oss, og til jordens ende. Og at vi skal få være med på å utbre Guds rike og ikke gå glipp av hensikten med livet.
Guds omsorg: Gi oss i dag vårt daglige brød, Vi kommer frem for Gud i bønn med våre behov. Han lærer oss å be om det vi trenger for i dag, ikke for i morgen. Vi skal få overgi alt i Guds hender.
Guds tilgivelse: og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Vi tenker på det vi har gjort galt, og ber om tilgivelse slik at vi kan komme fram for Gud med et rent hjerte. På grunn av Jesu død og oppstandelse kan vi få Guds tilgivelse og nåde. Men dersom vi ikke tilgir andre, viser det at vi egentlig ikke skjønner verken vår egen synd eller behovet for – og betydningen av – Guds tilgivelse.
Guds ledelse: Og la oss ikke komme i fristelse, Når vi skal utbre Hans rike, er det ikke meningen at vi skal klare oss selv. Ved å være årvåkne og stadig be om hans ledelse, hindrer det oss fra å gå vill og falle i synd. I tillegg vil han positivt lede oss slik at vi kan gå i ferdiglagte gjerninger.
Guds beskyttelse: Men frels oss fra det onde. Vi står i en åndskamp. Ikke mot mennesker, men mot den onde. Vi trenger Guds beskyttelse.
Guds makt og vår lovprisning: For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen
Avslutningen fokuserer på hvem som fortjener all makt og ære. Her takker vi Gud for de gode ting han har gitt oss, og for de svar han har gitt på våre bønner.

 

To eksempler av mange bønner i Bibelen:
– 1 Kong 18, 36f (husk at profeten Elia var under samme kår som vi – Jak 5,17)
– Daniel 9, 3ff

 

Sagt om bønn:
Vår bønn er den mulighet Gud har til å komme inn i en verden som stenger ham ute. Bønn forandrer deg og den/det du ber for.
Kanskje den mest kjente utenombibelske bønn, Frans av Assisi’s bønn:
Herre! Gjør meg til et redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet råder.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet råder.
La meg bringe tro der tvilen råder. La meg bringe sannhet der villfarelse råder.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel råder.
 

Å mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste,
Ikke så meget å bli forstått som å forstå,
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom å gi at man får,
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv,
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til evig liv.

Print Friendly, PDF & Email