Hvem var Jesus?
Av Rune Tobiassen
Navnet Jesus betyr ”Gud frelser” på hebraisk, det samme som Josva. Kristus er gresk for ”den salvede”, som på hebraisk heter Messias. Kristus er ikke en del av Jesu’ navn, men en tittel.
Kristologi (Læren om Jesu person)
Bibelen presenterer Jesus som sann Gud og sant menneske, 100 prosent begge deler. I klassisk kristen lære fremstilles Jesus som en del av den guddommelige treenighet (les om treenighet under Bibel og bakgrunn: om Gud og om DHÅ). Samtidig hadde Jesus menneskelige følelser og begrensninger.
Jesus – sant menneske:
Jesu menneskelige sider understrekes gjennom alle evangeliene hvor Jesu følelser av glede, sinne, trøtthet og sorg dukker opp. Mange av de eldste vranglærene hadde vanskeligheter med Jesu menneskelige side, de ville bare godta det guddommelige ved Jesus. Gnostikerne skulle ha det til at Jesus bare var guddommelig og ikke menneskelig. (Ironisk nok fremstiller filmen ”Da Vinci-koden” gnostikerne som det motsatte. Kanskje for å gjøre vranglæren mer spiselig for folk i dag?) Doketistene (av gr. Dokein – se ut som) mente at det bare så ut som om Jesus døde, for ingen guddom kan lide og dø. Jødene selv hadde vanskelig for å kunne akseptere at Jesus var ett med Faderen, fordi de ikke klarte å forene det med at Gud er én.
Jesus – sann Gud:
Bibelen bryter med både jødisk og hellenistisk tankegang når den formidler inkarnasjonstanken, at ”Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss” (Joh 1,14). Fordi dette var en fremmed og nesten umulig tanke for disiplene, finner vi dette tydeligst formulert først etter Jesu oppstandelse og himmelfart, som endret alt: Der viste Jesus seg som Herre (Rom 1,4). Apostlene måtte lese Det gamle testamentet på nytt for å oppdage hva det sa om Jesus.
Jesus – skaper av universet:
Den mest grunnleggende tanke om Israels Gud fra GT er at han er verdens skaper. I NT blir Jesus gitt denne unike rollen. Mange bibelvers understreker at Jesus alltid har vært til og at alt er skapt ved ham. Se for eksempel
•Joh 1,1: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. ”Ordet” står her for Logos, og betegner Kristus. Johannes adopterer dette greske ordet, som stod for verdensfornuften og som var guddommelig, og så fyller han det med nytt innhold.
•Heb 1,1-3: Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
•Kol 1,16-17: Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.
Jesus – er ”Herre”
”Jesus er Herre” var den første kristne trosbekjennelsen, og tilskriver Jesus tittelen (kyrios på gresk) som blant annet referte til Cæsar. Tittelen ”Herre” er også den greske oversettelsen av Gudsnavnet Jahve. Dette er navnet som Israels Gud åpenbarte seg selv som for Moses (2 Mos 3,14). Når Jesus er gitt ”navnet over alle navn” (Fil 2,9) er det dette navnet det henvises til: Navnet og rollen som er forbeholdt Gud selv.
I Johannesevangeliet ser vi Jesus bruker gudsnavnet ”Jeg Er” om seg selv. Jesu samtidige forstod at Jesus likestiller seg med Faderen: ”Jeg og Faderen er ett.” (Joh 10,30) Jesus gjorde ingenting for å bortforklare det som tilhørerne så som gudsbespottelse, men gikk bare lenger i sine påstander om hvem han var. De syv store ”Jeg Er” i Johannes-evangeliet uttrykker hvordan Jesus så på seg selv.
1.Jeg er livets brød (Joh 6,35)
2.Jeg er verdens lys (Joh 8,12)
3.Jeg er døren (Joh 10,7+9)
4.Jeg er den gode hyrde (Joh 10,11+14)
5.Jeg er oppstandelsen og livet (Joh 11,25)
6.Jeg er vintreet (Joh 15,1+5)
7.Jeg er veien, sannheten og livet (Joh 14,6)
Jesus var profetienes oppfyllelse.
300 profetier i GT om samme mann. 29 sentrale profetier ved hans død, profetier om måten han skulle dø på og hvor han skulle bli født. Et ganske overveldende vitnesbyrd.
Jesus var Messias/Kristus (den salvede).
I Mark 8,29 påpeker Peter at Jesus er Messias: Men da bød Jesus dem da strengt at de ikke skulle si dette om ham til noen. Også flere ganger i evangeliene forbød Jesus folk rundt ham å fortelle om under som skjedde. Dette gjorde han fordi jødene hadde gal oppfatning av hvordan Messias skulle være: de forventet en konge som skulle kaste ut romerne og gjøre Israel til en stor nasjon igjen. De hadde ikke sett at Messias først måtte lide:
Jes 53,5: Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
Dette var vers som de lærde på Jesus tid slet med å forstå. De hadde også vanskelig for å forstå andre profetier (som Jesus og apostlene ofte henviste til):
Salme 110: Herren sa til min Herre: sett deg ved min høye ånd (Matt 22,44)
Daniel 7,13 ff En som en menneskesønn på himmelens skyer kommer for å dømme verden med rettferdighet (Matt 16,27 og 25,31).
Soteriologi (Læren om Jesu gjerning)
(Soteria betyr frelse på gresk)
Hvorfor kom Jesus?
•For å bringe fred til jorden
•For å helbrede sykdommer og gjøre ende på lidelse
•For å vise oss hvordan vi skulle leve og være overfor andre
•For å bringe ut en moralsk reform i samfunnet
Alle har elementer av sannhet, men ingen er hovedårsaken. Mark 2,17b: Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
Rom 5,8: Men Gud VISER sin kjærlighet til oss, ved at Kristus døde for oss, mens vi enda var syndere.
Frelsens 3 aspekt:
1.Rettferdiggjørelse – forsonet med Gud. Nytt fellesskap med Gud
2.Helliggjørelse – borgere av Guds rike. Et nytt liv, et nytt fellesskap med hverandre
3.Forløsning – gjenfødelse til et nytt og evig liv
Jesus fornedret seg selv. Fil 2,6-8:
…han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.
Jesus gav seg selv som offerlam og ble slaktet en gang for alle.
Ingen har større kjærlighet, enn den som gir sitt liv for sine venner. (Joh 15,13)
Da Jesus hang på korset, ropte han: ”Eloi, eloi, lama sabaktani – min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Gud kunne ikke lenger ha fellesskap med sin sønn, når all verdens synd ble lagt på ham.
Forhenget i tempelet, hadde frem til denne tid, skilt mellom Gud og menneskene.
Men Jesus ropte med høy røst og utåndet.Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst… Men da høvedsmannen, som stod der like foran ham, så at han utåndet med slikt et rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn! (Mark 15,37-39)
Gud har gjort seg avhengig av menneskets standpunkt til hans Sønn.
Apg 4,12: Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.
Joh 14,6: Jesus sier: Jeg er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
•Å tro på Jesus kan ikke skilles fra troen på Gud.
•Det finnes bare én vei til Gud, men mange veier til Jesus.
Jesus er vår yppersteprest. Jesus går i forbønn for de kristne (se Joh 17).
Joh 1,12: Alle dem som tok imot, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Spørsmål om troverdighet
Spørsmålet om hvem Jesus er, er uløselig knyttet til hva vi anser som de gode kilder til Jesu liv. Kristne har helt siden den første tid holdt seg til apostlenes vitnesbyrd, slik vi har det skrevet i Det nye testamentet. Disse skriftene er fortsatt de beste historiske kildene vi har til spørsmålet om hvem Jesus var.
