AKTIVITET: Tegn og gjett
Poeng: Hva kjennetegner en kirke?
Oppgaven: Velg en av ungdommene som skal komme fram og tegne foran resten av samlingen. Du gir beskjed om hva denne personen skal tegne: for eksempel et dyr, en ting eller en bygning. De andre skal gjette hva denne personen tegner. Den som gjetter riktig skal tegne neste oppgave. Den siste tegneoppgaven skal være en kirke.
Til samtale: Hvordan visste dere at det var en kirke? Hva er det som kjennetegner en kirke? Denne aktiviteten kan brukes som introduksjon til å snakke om hva kirke er.
AKTIVITET: Utføre en oppgave med «feil» kroppsdel
Poeng: Vi er alle lemmer på samme kropp
Oppgaven: Velg tre ungdommer til å komme frem foran gruppen. Fortell dem at nå skal de få en oppgave hver, og beskjed om èn kroppsdel som kan brukes for å utføre denne oppgaven.
– En skal gå en liten runde rundt i lokalet og kan kun bruke hendene
– En skal klappe en rytme og kan kun bruke knærne
– En skal løfte en gjenstand og kan kun bruke haken
(Du står naturligvis fri til å finne andre eksempler selv.)
Til samtale: Disse oppgavene var ikke så enkle å utføre når en fikk bare fikk bruke en kroppsdel som vanligvis ikke brukes til dette. Denne aktiviteten kan brukes til å snakke om hvordan vi som kristne er ulike lemmer på Guds/kirkens kropp, og hvor viktig det er at vi alle bruker de evnene og gavene vi er gitt for at
hele fellesskapet skal fungere best mulig.
Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede. (Rom 12, 4-8)
Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. (1. Kor 12, 12-22)
