Hva er da ett menneske?
En ressurs for konfirmantundervisning om Menneskeverd
Av Solveig Omland
Høgskolelektor ved Ansgarskolen i Kristiansand
Spørsmålet om menneskets verd henger sammen med spørsmålet: Hva er et menneske?
Det finnes mange ulike forståelser av hva et menneske er og hvilken verdi mennesket har.
Noen forstår mennesket som den mest velutviklet skapningen i dyreverdenen.
Med en slik forståelse av mennesket blir forskjellen mellom menneskets verdi og de mest utviklede dyrenes verdi, eks. ulike typer apekatter, meget liten.
En annen gruppe kan se på mennesket som en maskin og menneskets verd vil dermed være forstått i hva et menneske kan gjøre eller produsere.
En kristen vil forstå menneskets verdi på en annen måte.
I denne teksten forstås mennesket i lys av en kristen forståelse.
Synet på mennesket og menneskets verd i Bibelen
Menneskeverd i Det gamle testamentet
I kristen tankegang, som i jødisk tradisjon, forstås mennesket ut fra sitt forhold til Gud. Det er Gud som har gitt mennesket den unike rollen og verdi i skaperverket.
Tidlig i Det gamle testamentet (GT) leser vi at mennesket er skapt og at mennesket er skapt i Guds bilde.
I 1 Mos 1, 26-27 står det:
”Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over alle jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden” (se også 1 Mos 5,1-2).
I det andre kapittelet i 1 Mos (anses som en av de to skapelsesberetningene) leser vi at mennesket er formet av støv:
”Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel” (1 Mos 2,7).
Mennesket som skapt i Guds bilde viser også at mennesket ikke ble skapt tilfeldig, men at Gud skapte mennesket som del av hans plan.
Mennesket er skapt i Guds bilde, og det skiller oss fra resten av jordens skapninger. Begrepet ”skapt i Guds bilde” nevnes ikke ofte i GT, men ligger til grunn for alt som sies om mennesket i Bibelen.
I Det nye testamentet (NT) finner vi noen bibelvers som omtaler mennesket skapt i Guds bilde, bl.a. Jakob 3,9 og Apgj 17,28 (”…vi er også hans slekt”).
Selv om begrepet ”skapt i Guds bilde” ikke er nevnt så ofte i Bibelen, har det likevel preget kristen tenkning og kristen teologi i forhold til hvordan mennesker forstår seg selv og sitt forhold til Gud.
I Bibelen leser vi i 1 Mos 3 (like etter skapelsesberetningen) at mennesket – Adam og Eva – gjør opprør mot Gud.
Vi ser at mennesket som er skapt til å leve under Gud, ønsker selv å være Gud. Dermed brytes relasjonen til Skaperen og livgiveren.
I løpet av de første kapitelene av GT lærer leseren at mennesket er skapt i Guds bilde, at mennesket er skapt av støv og at mennesket er en synder, at mennesket er elsket og samtidig under Guds vrede.
Salme 8 er naturlig å nevne i forbindelse med det kristne synet på mennesket:
”Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer han i hu, en menneskesønn, at du ser til ham” (Salme 8,4-6).
Menneskeverd i Det nye testamentet
Jesus og menneskeverd
I evangeliene leser vi liknelser der Jesus forklarer Guds forhold til mennesker.
En kjent liknelse er historien om gjeteren som går fra nittini sauer for å finne den ene sauen som er mistet (Luk 15, 3-7).
Hvert enkelt menneske er viktig for Gud.
Jesus selv levde radikalt og det ble ofte bemerket at han spiste sammen med og var sammen med tollere og syndere.
Jesus anerkjente kvinner og hadde kvinner blant hans nærmeste venner, noe som var uvanlig på den tiden.
Jesus snakket med mennesker fra andre etniske grupper, som mange av jødene unngikk kontakt med.
Jesus hjalp og helbredet mennesker med ulike funksjonshemninger, demonbesatte og mennesker som jødene betraktet som urene.
Jesus bekreftet GTs syn på mennesket: å være skapt i Guds bilde og å være synder. Han var også radikal i sitt syn på syndens alvor (Matt 5) og menneskets onde hjerte.
Når han så sier at han er kommet for gi sitt liv som løsepenge (Mark 10,45), bekrefter det på same tid menneskets verdi og dets behov for tilgivelse.
Paulus og menneskeverd
Paulus forstår menneskesynet i lys av Jesus død og oppstandelse der døden forstås som et offer for menneskeheten.
Jesu død og oppstandelse vitner om menneskets verd og hvor langt Jesus var villig til å gå for oss.
Mennesket blitt sett på som frelst, ved troen på Jesus Kristus:
”For av nåde er dere frelst, ved tro, Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg” (Ef 2,8-9).
Mennesket er befridd fra Loven og tanken er at mennesket skal vendes bort fra selvfokus og selvrettferdighet til et liv vendt utover mot Gud og nesten.
Paulus presiserer at menneskets forhold til Gud først og fremst er en relasjon, og at vi kan ikke forstå kristendommen først og fremst som en filosofi eller moral. Relasjonen til Gud er det viktigste.
Menneskenes likeverd
”Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann eller kvinne. For dere er alle en i Kristus Jesus” (Gal 3,28).
Et av kristendommens sprengstoff er at alle mennesker har samme verdi. Det har alltid vært en utfordring å leve ut det kristne verdisynet.
Det utfordres alltid av de relle og dype forskjellene vi ser i denne verden. I avsnittene nedenfor nevnes ulike grupper der er spesielt viktig i Norge å løfte frem menneskeverdet:
I Bibelen er det ingen form for rasisme. I Jesu tjeneste leser vi at Jesus forhold seg til mennesker fra ulike etniske grupper.
I samtale med den samaritanske kvinnen (Joh 4) sier Jesus at frelsen er ikke bare tilregnet jøder. Jesus viser at mennesker har samme verd og har like mye tilgang til frelse, uavhengig av etnisitet.
Jødenes spesielle plass i frelseshistorien er ikke begrunnet i at deres slekt er mer verdifull eller mer høyerestående enn andre folk: Tvert imot (5 Mos 7,7).
Men folket gis en viktig rolle i å bære velsignelsen og løftene videre gjennom historien.
Israels privilegier gav også folket spesielt ansvar.
I NT rives dette skillet mellom jødene og folkeslagene ned (Ef 2,11-17) fordi det nå har tjent sin hensikt: å bringe Guds løfter om en frelser til fullendelse.
At kvinner er likestilt menn kommer kanskje klarest frem i Gal 3,28.
Kvinnen er, som mannen, skapt i Guds bilde (1 Mos 1,26-27). I tillegg kan en nevnte at Jesus forholdt seg til mange kvinner (bl.a. den samaritanske kvinnen og Maria Magdalena).
I mange kulturer er ideen om kvinners likeverd en veldig revolusjonerende tanke.
Fattige nevnes ofte i Bibelen.
I GT nevnes en ordning for å ivareta den hjemløse, farløse og enken (5 Mos 14,28-29). Hvert sjuende år, sabbatsåret, skulle jordene ligge brakke og de fattige kunne høste det som grodde av seg selv (2 Mos 23,10-11, 3 Mos 25, 3-6).
Jesus nevner de fattige:
”Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige” (Luk 4,18).
Jakob skriver også i sitt brev om fattige og særlig om at de fattige i menigheten ikke må bli behandlet dårlig (Jak 2,4-5).
Eldre mennesker kan være en gruppe i samfunnet som kan bli ansett for å ha en liten verdi fordi de ikke kan bidra i samme grad som de mest sannsynlig gjorde tidligere.
I bibelsk tradisjon ble elder mennesker respektert og ansett som velsignet.
Som nevnt er den bibelske tenkningen først og fremst ikke gjerningsorientert, men relasjonen til Gud er viktig.
I kristen tradisjon blir fosteret i mors liv regnet som et liv og har verdi som menneske. Sal 139,13-15 nevnes ofte i denne sammenheng for å vise at Guds omsorg for mennesket allerede i mors liv.
Flere andre grupper kan nevnes i forhold til menneskeverd.
I noen land kan single – personer som ikke er gift – ses som annenrangs borger siden det strider mot det som har blitt definert som ”normalt” (dvs. å være gift).
Flere andre grupper kan nevnes: psykisk syke, rusmisbrukere, innvandrere, funksjonshemmende, kriminelle og seksuelle avvikere.
Mennesker som opplever ekstra utfordringer i livet og som kan falle utenfor kategorien ”normale” er de gruppene som spesielt trenger å bli møtt med kjærlighet og få bekreftet sitt menneskeverd.
