Her kommer noen gode grunner til å være kritiske og bevisste filmnytere. Dessuten får du en solid liste med eksempler på spor av livssyn i nyere filmhistorie.
Avsløre budskapene! Film og serier er en stor påvirkningsfaktor for både unge og eldre i dag. Å avsløre hvilke livssyn som ligger under et kunstprodukt, gjør at vi bedre kan forstå denne påvirkningen. Øke filmgleden! Å oppdage livssynet som ligger i bunnen av en film, hjelper oss å forstå filmen på et dypere plan og gir større seerglede.
Trene vurderingsevnen! Å se livssynet som ligger til grunn for filmen gjør at du lettere kan vurdere både positive og negative aspekter.
Hjelp i formidlingen! Det hjelper oss til å knytte konstruktivt og intelligent an til andres tro.
Livssyn i nyere film, teisme
Helt kort kan vi si at teismen (fra theos, gresk: Gud) står for den gamle jødisk-kristne skapertroen (og nær islam), hvor mennesket ses på som skapt i Guds bilde, altså noe mer og annet enn dyr, men samtidig under Gud. Mening og moral i universet er forankret i en personlig Gud.
Eksempler: Les Miserables (1998): Troen på en god, rettferdig og nådig Gud ligger tydelig under denne fortellingen. Den okkulte skrekkfilmen Rosemary’s Baby (1968) kan sies å bygge på en kristen virkelighetsforståelse (hvor Gud og Satan sees på som realiteter) – selv om altså ikke budskapet eller verdiene er kristne!
Naturalisme, strandet på en øde øy
Naturalismen ser på verden som et lukket system av årsak og virkning. ‘Naturen’ er alt som finnes, inklusive mennesket.
Eksempel: Cast Away (2001) –helten er helt overlatt til seg selv i et naturalistisk univers. Skjebnen har overtatt Guds rolle.
Nihilisme, alt er meningsløst
Nihilismen (av latinsk nihil, null)
blir av mange hevdet å være naturalismens logiske endestasjon, der vi må benekte alle objektive verdier eller objektiv mening. Nihilisme vektlegger livets meningsløshet, og at det ikke finnes moralske standarder over mennesket selv. Mennesket står selv fritt til å skape sin egen moral.
Woody Allens filmer synes å reflektere (bl.a.) dette. I Mord og andre misforståelser(1989) settes mange forskjellige livssyn opp mot hverandre. Filmen ender talende opp med at den jødiske (eksistensialistiske) filosofen tar sitt eget liv. I thrilleren Seven (1995) forklarer morderen at ved å fornekte moralske absolutter, har vi ikke lenger noen autoritet til å komme med moralske dommer eller fordømme grusomhet. Argumentet representerer en skarp samtidskritikk!
Eksistensialisme, skap mening selv
Eksistensialismen er opptatt av tilværelsens fortvilelse, og hevder at hver enkelt av oss selv må gi livet mening og verdi. Den ytre virkelighet har ikke mening; mening og verdier er noe som må skapes fritt innenfra, av deg og meg.
Eksempler på at mening må skapes av mennesket: I Mord og andre misforståelser (1989) hevder den jødiske filosofen (som riktignok begår selvmord) at det er vår evne til kjærlighet som gir mening til et kaldt og likegyldig univers.
Humanismen, mennesket i sentrum
Humanismen (humanitas: latinsk for det menneskelige) tror på mennesket som universets målestokk og ser mer optimistisk på livet. Det edle og gode mennesket er alle tings mål. Mennesket sees på som godt på bunnen, og selvrealisering blir livets mål.
Vi kan bruke Dead Poets Society (1989) som eksempel: Læreren fremholder at siden det ikke er liv etter graven, må vi gripe dagen, kaste unødvendige hemninger på båten og hver av oss realisere vårt potensial.
Østlig monisme
Østlig monisme er fremtredende i mange nyreligiøse bevegelser, og er troen på en åndelig dypere enhet bortenfor virkelighetens mangfold. Målet blir å løsrive seg fra denne ytre illusjonen av mangfold og søke tilbake til kilden.
Den østlige monisme (slik vi finner den i hinduismen) står for troen på at virkeligheten egentlig er én, og at våre distinksjoner og skiller egentlig er illusjon. Jeg er ett med universet, og livet går ut på å finne tilbake til denne enheten.
Eksempel: Fenomenet(1996): Hovedpersonen treffes av et lyn og får overnaturlige evner. Det forklares ved at alt består av energi, og hemmeligheten er å ”danse med” denne energien.
Postmodernisme
Postmodernisme er ofte den merkelappen vi setter på dagens åndsklima, hvor vi tilsynelatende har sluttet å tro på en objektiv sannhet, men leker med språk og eksperimenterer med identitet. Alt er relativt i postmodernismen.
Postmodernismen er vanskelig å definere. Det er en trend som som fornekter alle livssyn (metafortellinger). Gjennomgangstema er troen på at det ikke finnes noen objektiv virkelighet eller mening, alt er bare «fortellinger» som vi holder fast på for å skape verden slik vi ønsker den.
Eksempler på hvordan følelser/intuisjon settes over fornuft: Dette er tema i de fleste moderne romantiske filmer, se for eksempel Titanic (1997) sitat fra filmen: Just move with me. Don’t think.
Eksempel på brudd med tradisjonelle fortellinger: Pulp Fiction (1994) introduserte en ny, ikke-lineær fortellerstil, en blanding av stilarter, en verden uten absolutter.
Eksempel på dekonstruksjon: Shrek (2001) er en historie som dekonstruerer, blander og parodierer klassiske eventyr, snur opp-ned på alt det kjente, og ender med at den vakre Fiona forvandles til et troll. Likevel avspeiler filmer veldig tradisjonelle eventyrverdier (det indre er viktigere enn det ytre, sann kjærlighet viktigere enn makt).
Eksempel på blanding av virkelighet og fantasi: Kairos røde Rose (1985). Helten trer ut av filmlerretet og inn i heltinnens liv. Denne blandingen mellom virkelighet og fantasi sees enda tydeligere i The Matrix (1999) hvor temaer som virkelighet, identitet og kunnskap tematiseres.
Østlig dualisme, det gode og det onde
Østlig dualisme (for eksempel i taoismen) er opptatt av at virkeligheten består av to motsatte krefter, gode og onde.
Eksempel: Kampen mellom lys og mørke i filmserien Star Wars. Vi må kanskje spørre om det er den samme kraften som står bak både lys og mørke, både det onde og det gode. I så fall antydes en dypere monisme (se over).
New Age, ny-hedenskap
New Age, ny-hedenskap, handler om at universet består av usynlige krefter som vi gjennom hemmelig innsikt og magiske ritualer kan kontrollere. Innvielse i den hemmelige kunnskapen gir opplysning, gir magiske evner og skaper harmoni. Neopaganismen ønsker å fremme naturens feminine, sanselige kaos, og oppfatter jøde-kristne verdier som patriarkalske, kontrollerende og livsfornektende.
Eksempel: Sjokolade (2001): En enslig mor (med røtter i gammel mayakultur) truer ro og orden i en liten landsby med å by på sjokolade midt i kirkens fastetid. Sjokoladen, symbolet på de forbudte lyster, blir sakramentet for den nye frigjøringen fra den patriarkalske, livsfornektende og undertrykkende kirke.
Bearbeidet etter en artikkel av Bjørn Hinderaker, først publisert på Damaris Skole